![]() |
![]() |
|
![]() |
||
| SISTE DEL I TRILOGIEN FRA FINNSKOGEN Pressemateriell:
Det var Hank Williams som satte Roy Lønhøiden i gang som musiker. Og han har hørt mer på Townes van Zandt enn på Dylan, mer på Merle Haggard enn på Springsteen, og Gram Parsons og Johnny Cash har alltid vært viktig. Under USA-reisene lærte Roy gjennom å omgås erfarne musikere i Austin og Nashville, som Iain Matthews (Fairport Convention, Matthews Southern Comfort), Betty Elders (låtskriver for bl.a. Joan Baez), Gene Elders (erfaren produsent og felespiller for George Strait og Lyle Lovett) og Barry Tashian (låtskriver, ankermann i Emmylou Harris’ Hot Band). – Det ble en slags skolegang, sier Roy, med lærere som har levd av sin musikk i en årrekke. Studenten var også ute i praksis; spilte i kirka og på radioen i Wellsburg, Pennsylvania, på Woody Guthrie-tribute i Oklahoma, med bluegrassband i staten New York, og som trubadur i flere andre amerikanske stater, samt i Irland og Sverige. Den unike kommunikasjonen som oppsto mellom artist og tilhører på hjemmebane, ble også en tankevekker. En sak sto klar for læregutten: For å oppnå noe lignende hjemme i Norge, måtte låtene gjøres på morsmålet.– Som låtskriver vil salige Stein Ove Berg alltid være et mål å strekke seg etter, sier Roy – og var dessuten en formidler som lyktes i å oppnå samme toveis kommunikasjon som de amerikanske hverdagspoetene. Roy fikk sitt definitive gjennombrudd i 2004 med albumet «Det ensomme landet», som Dagbladet kåret til den 4. beste norske plate utgitt i 2004. Den legendariske svenske musikkjournalisten Lennart Persson (Expressen, SVT, Rootsy.nu mm) hadde Roy på topp på hans «bäst just nu»-liste i mars 2005: «Lønhøiden berätter sine historier från hjärtat, med en röst full av självsäker övertygelse om att den bär.» Lønhøiden blandet amerikansk country, bluegrass og texmex-musikk med norsk skillingsvise- og trubadurtradisjon, et musikalsk landsjkap der «Johnny Cash møter Alf Prøysen». Etter albumdebuten og single/video-hit’en «En fin kveld å leve», gjennomførte Roy en rekke konserter og en kirketurné i desember med Veronica og Elias Akselsen, etter å ha bidratt med tittellåta på Veronicas juleplate «Fattige er de som først fikk se». Sammen med Henning Kvitnes, Hilde Heltberg og bandet Corazón, bidro Roy sterkt høsten 2005 på albumet «Manda’ Morra – en musikalsk hyllest til Stein Ove Berg», en av Norges fineste låtskrivere, som gikk bort i 2002. Fra albumet fikk Roy en ny radio-hit på NRK P1 med låta «La meg dra dit igjen». Også Lønhøidens andre album, Spellemann-nominerte «Sanger fra skogen» (2006) fikk glimrende mottakelse og Dagbladet kåret albumet til en av årets 10 beste norske plater. Oppfølgeren til debuten ble spilt inn i en gammel røykstue på et torp midt inne på Finnskogen og inneholder duett med Henning Kvitnes («Jeg og Ronny») og den radio-singelen «Rekendes på ei fjøl». Det siste året har Roy trollbundet publikum på alt fra mindre intimkonserter, kulturhus, kirker til større festivaler. Fjorårets Norwegian Wood-festival er et foreløpig høydepunkt der Lønhøiden beviste at han kan levere «ekte vare» for et større live-publikum. |
|
|