Roy Lønhøiden, født 1964 på Kongsvinger, har levd et omflakkende liv. Interesser som foto, film, litteratur og musikk har tatt ham til mange land og de forskjelligste miljøer i USA, Mexico, Irland og Sverige. Nærmere ti år er gått siden platedebuten med Peyton Place på Sony og fem år siden Kulseth & Lønhøiden Almenning CD på norsk. Men i løpet av det siste halvannet året har en ny tilhørighet og arbeidet med det nye albumet holdt rastløsheten i sjakk. Nå bor Roy på Finnskogen, midt i det ensomme landet der forfedrene kom fra...
UTEN HANK INGEN ROY
Det var Hank Williams som satte Roy Lønhøiden i gang som musiker. Og han har hørt mer på Townes van Zandt enn på Dylan, mer på Merle Haggard enn på Springsteen, og Gram Parsons og Johnny Cash har alltid vært viktig. Under USA-reisene lærte Roy gjennom å omgås erfarne musikere i Austin og Nashville, som Iain Matthews (Fairport Convention, Matthews Southern Comfort), Betty Elders (låtskriver for bl.a. Joan Baez), Gene Elders (erfaren produsent og felespiller for George Strait og Lyle Lovett) og Barry Tashian (låtskriver, ankermann i Emmylou Harris’ Hot Band).
– Det ble en slags skolegang, sier Roy, med lærere som har levd av sin musikk i en årrekke. Studenten var også ute i praksis; spilte i kirka og på radioen i Wellsburg, Pennsylvania, på Woody Guthrie-tribute i Oklahoma, med bluegrassband i staten New York, og som trubadur i flere andre amerikanske stater, samt i Irland og Sverige. Den unike kommunikasjonen som oppsto mellom artist og tilhører på hjemmebane, ble også en tankevekker. En sak sto klar for læregutten: For å oppnå noe lignende hjemme i Norge, måtte låtene gjøres på morsmålet.
PÅ NORSK
Det første norskprosjekt startet etter Roys andre USA-reise, da han kom hjem for å delta i Gram Parsons’ 50 års fødselsdag, som ble markert med en legendarisk konsert på Cruise Kafe i Oslo 5. november 1996. Sammen med Brødrene Kulseth gjorde han en populær «Gram Parsons på norsk»-avdeling, som igjen ga støtet til gruppa Kulseth & Lønhøiden Almenning. Sommeren 1998 forelå «Almenningens» norske CD, som NRKs Norsk på norsk vurderte som en av årets beste. Gruppa ble invitert til ulike festivaler (bl. a Down On The Farm, Dark Season Country Folk Festival), og utgjorde det musikalske innslaget da TV2/ Gutta på tur besøkte Finnskogen.
I den siste tiden har Roy testet ut sitt nye norskspråklige repertoar i sine hjemtrakter i grenselandet mot Sverige, der både Alf Prøysen og Sven Ingvars står sterkt. Faglig stiller Roy meget godt forberedt, noe han har til felles med sine nærmeste norske artistforbilder, Stein Ove Berg og Jonas Fjeld. De har begge brukt countrymusikk som grunnlag for sine karrierer, men gjort det med et rotekte norsk uttrykk. – Som låtskriver vil salige Stein Ove Berg alltid være et mål å strekke seg etter, sier Roy – og dessuten en formidler som lykkes i å oppnå samme toveis kommunikasjon som de amerikanske hverdagspoetene.
SOLODEBUT MED AUTENTISK NERVE
Roy Lønhøidens album (og debut som soloartist) Det ensomme landet er gjort ut fra filosofien at det enkle er det beste. Innspillingene er gjort «on location» hjemme hos Roy med mytiske Finnskogen rett utenfor døra, med gode venner og naboer som musikere.
Roys stemme og gitar danner den naturlige grunn-stammen på albumet, og her blandes amerikansk country, bluegrass og texmex-musikk med norsk skillingsvise-, bedehus- og trubadursang på en modig måte. Fra Betty Elders’ vàre Vis meg veien til radiosingelen til den egne intense Kjære vakre vene, der «Los Lobos møter Sven Ingvars». Roy setter stemningen med slentrende country i En fin kveld å leve, og tradisjonen lever i sambygdingen Synnøve Slettens torader i Den ensommes vals, hvor «live» elvesus er en del av kompet. Noen av låtene er gjort i samarbeid med tekstforfatter (og Gram Parsons-ekspert) Thor Martinsen, et par av dem er oversettelser, og en tonesatt bibeltekst stiller det filosofiske spørsmål Hvem vet hva (som er det beste?). Tatersangeren Elias Akselsen låner sin unike stemme til bluegrass-gospelen Det er mørkest like før det gryr, og 20-årige Elin Rusten fra Kongsvinger gjør sin platedebut i duett med Roy. Blant musikerne finner vi også Geir Sundstøl (Norges beste gitarist fra Odd Nordstoga band) i en sentral rolle, samt enkelte medlemmer fra The Contenders. Produsent og tekniker (med mobilt innspillingsutstyr i egen bag) har vært Bjørn Kulseth (The Contenders). Produksjonen er gjort ferdig hos Martin Hagfors´ (Home Groan) Sol Studio i Spydeberg.